Av Ingeborg Breines (Medlem av Norges Fredslag. Konsulent og tidligere med-president i International Peace Bureau. Tidligere direktør i UNESCO). Fotos av Irene Kalashnikova.
Det er 20 år siden det første Nobel Summit ble arrangert, initiert av Mikhail Gorbatsjov med penger fra hans Nobels pris for fredsforkjempere, som han fikk i 1990. Nesten hvert år siden har fredsprisvinnere møttes for å styrke sitt fredsengasjement, drøfte aktuelle spørsmål og fremme forslag til tiltak. Sterke uttalelser er forhandlet frem, ikke minst om viktigheten av ikkevold, atomnedrustning og sammenhengen mellom miljø og fred. Se www.nobelpeacesummit.com. Høynivåmøtet gir også anledning for deltakerne til å diskutere prosjekter de jobber med og skape dypere forståelse, samarbeid og nettverk.
I år ble det syttende Nobel Summit arrangert i Mexico, 19.-22 september, under tema Make your mark for peace. 30 prisvinnere møtte, 10 individuelle vinnere og 20 organisasjoner. Jeg var invitert for å snakke om fredsundervisning, som var et topptema på møtet, men endte opp med også å representere International Peace Bureau, (Nobels fredspris i 1910), da min etterfølger som co-president i IPB, Lisa Clark, i siste liten ble forhindret fra å delta. Vi var to norske som deltok. Liv Tørres, direktør for Nobels Fredssenter, både ledet noen av paneldebattene og oppsummerte.
Siden møtet var lagt til Merida på Yúcatanhalvøya var det naturlig at urfolks situasjon og hva resten av verden kan lære av dem var høyt på agendaen. 60 % av innbyggerne på Yúcatan er av Maya-indiansk avstamming. Og kanskje, med miljø- og klimakrisa hengende over oss, er vi klare til å lytte ekstra godt på gammel Mayaindiansk visdom om sammenhengen mellom Moder Jord og oss, sammenhenger vi for lenge har tillatt oss å ignorere. En av de store opplevelsene for meg var å høre Rigoberta Menchu Tum, Nobels fredspris i 1992, snakke om Mayaens hellige land og se henne i sving blant sine egne, med respekt, omsorg, kjærlighet og oppmuntring. Vi fikk besøke både tradisjonelle Maya landsbyer og se deres fantastiske pyramider, noen opptil 3000 år gamle. Sekretariatet til Nobel Summit minnet oss alle om det viktige Earth Charter, utviklet av Romaklubben og ikke minst president Gorbatsjov, Maurice Strong og Federico Mayor, henholdsvis fra UNEP og UNESCO. Denne erklæring om fundamentale prinsipper for å bygge et rettferdig, bærekraftig og fredelig globalt samfunn kan med fordel tas fram igjen.
Mexico har vært foregangsland for atomnedrustning. Den meksikanske diplomaten Alfonso García Robles fikk Nobels fredspris i 1982 sammen med Alva Myrdal for sitt arbeid for nedrustning. Han var en av initiativtagerne til Tlatelolco-traktaten av 1967 som etablerte Latin-Amerika og det karibiske området som en kjernevåpenfri sone. Mange takksigelser og æresbevisninger ble gitt til Robles under møtet. Dessuten føltes det godt å være i en atomvåpenfri sone. For vår overlevelses skyld må hele kloden snart bli atomvåpenfri. Mexico var også vertskap for det andre møtet i serien av store møter om de humanitære konsekvenser av bruk av atomvåpen. Det første møtet var som kjent i Oslo i 2013 og det siste og avgjørende møtet, som førte frem til FNs Forbud mot Atomvåpen i 2017 var i Wien i desember 2014. Kampen mot atomvåpnene har vært gjennomgående på Nobel Summits, så også denne gangen. En egen uttalelse ble laget og integrert i slutterklæringen. Det er skammelig at Norge under innflytelse av NATOs atomvåpenstrategi er blitt slik en sinke på dette området. Regjeringen bør snarest følge oppfordringen fra Nobelprisvinnerne og det norske folkekravet om å signere FNs Forbud mot Atomvåpen.
Voldsnivået er lavere på Yúcatan enn ellers i Mexico, men er dog likevel høyt, ikke minst vold mot kvinner. Som resten av landet og nabolandene sliter de også med fattigdom, store ulikheter, arbeidsledighet og svakt helsesystemet. Guvernøren i Yúcatan, Mauricio Vila Dosal, forpliktet seg til å følge opp fredsarbeidet i egen region, og det, i alle fall tilsynelatende, med stort engasjement og inspirasjon. Også Mexicos president, Manuel López Obrador, beæret møtet med sin tilstedeværelse. Han ble minnet om at han hadde lovet å etablere en kommisjon til forebygging av vold. Sammen med Kailash Satyarthi, som fikk Nobels fredspris i 2014 med Malala Yousafzai, møtte vi Utdanningsministeren og Kvinneministeren i Yucatan og fikk god innsikt i hva skolene i regionen sliter med. De har besluttet å starte opp med fredsundervisning på ulike nivå i skolesystemet og var interessert bl.a. i UNESCOs normgivende dokumenter på feltet, i Associated Schools prosjektet, inkludert en studie fra Tromsdalen ASP-skole ”Det er artig å være grei”, og de var interessert i sivilsamfunns- prosjektet Global Campaign for Peace Education. Ellers slet de med seksualisert vold og graviditet blant skolejentene.
Over de siste årene har det blitt ansett som stadig viktigere å involvere unge mennesker i dialog med Nobelprisvinnerne. I år deltok hele 1200 studenter og universitetslærere, halvparten fra Mexico og den andre halvparten fra ulike deler av verden. Også Norge var invitert og forhåpentligvis kan vi få en gruppe norske engasjerte ungdommer med fra neste Summit. Studentene var tilstede på plenumsforedragene og organiserte ellers en rekke workshops med Nobelprisvinnere. Jeg møtte dem i plenum i panel om fredsundervisning med tittel Power of love versus Love of power og i et atomnedrustningspanel, dessuten i workshops blant annet over tema fred og teknologiutvikling og om atomvåpenfaren. Ungdommene laget også sin egen slutterklæring. Både Nobelprisvinnerne og studentene var aktivt med og støttet en skolestreik for klima og for en levelig, bærekraftig fremtid.
Flere gjeve priser ble delt ut siste dagen. The Peace Summit Award gikk i år til sangstjernen og velgjøreren Ricky Martin, som svarte med et forrykende show. Alle fikk med seg hjem årets bok om Nobelprisvinnerne, Being Nobel, ført i penn av Livia Malcangio, fra Nobel Summit sitt faste sekretariatet. De fortjener alle, ikke minst lederen Ekaterina Zagladina, stor ros for å ha fått i stand nok et svært og nyttig arrangement. Jeg dro hjem med ny kunnskap og inspirert til videre arbeid for fred, hvor håpløst det enn må føles i blant. Både slutterklæringen og den innstendige oppfordringen til å bygge fredskultur vil forhåpentligvis være til nytte også for de som ikke var med på møtet i Merida.