Omslagsillustrasjon til boka 'Egypteren Sinuhe' Foto: Illustrasjon, Akin Dusakin
Debattinnlegg av Ragnhild Håkonsen, leder i Kongsberg Fredslag, originalt utgitt i Laagendalsposten 12.07.2024.
Konsernet som stolt markedsfører seg med navnet Kongsberg når stadig nye høyder, med 13 000 ansatte og nye milliardkontrakter så ofte at vi kommer ut av telling. Aksjekursen stiger til himmels, ledelsen er høye og mørke nok til å overprøve Statens pålegg om moderate bonuser. Et nytt 15 fotballbaner stort areal er bebygget i rekordfart, det trenges fordi KDA produserer deler til F 35 flyene som Israel bruker i sitt pågående folkemord på palestinerne. På Arsenalet lages skrogpaneler, haleror, halerorsdeler og luker til bombeflyene. (Kilde: Fri Fagbevegelse) Miljømyndighetene varsler lovovertredelser og sier «alt påslipp i nettet som renses i Sellikdalen anses som forsettlig brudd på loven». Statsforvalteren overprøver med begrunnelsen: «Konsekvensene for Kongsberg er for omfattende, dersom kloakksituasjonen skal stoppe samfunnsutviklingen».
Våpenproduksjon går før etterlevelse av lovverket. Deler til krigsfly er definert som våpen i FNs våpenhandeltraktat. For ordfører Line Spiten er Statsforvalterens inngripen en god nyhet.
Lp skriver om dette, og har også hatt en annen viktig sak i sommer, om hvordan Kongsberg kommune sliter økonomisk. Det går ikke så bra med oss, de dystre faktaene om kommuneøkonomien kan vi nesten daglig lese om. Kommunale bygg må kanskje selges i stor stil, den vakre kirken vår vil mangle driftstilskudd, skoler og barnehager fryktes nedlagt, helse og omsorg har allerede i årevis levd med store underskudd, osv. Kommunedirektøren har lagt fram for politikerne en såkalt kuttkatalog med hele 53 tiltak. Nødvendige og lovpålagte tjenester får dårligere kvalitet på grunn av pengemangel.
Hvordan kan det ha seg at vi har så dårlig råd med en så stor hjørnesteinsbedrift i byen? Vi har fått svaret på det også. De går jo hånd i hånd disse to sakene. Etter en god skatteinngang fra KOG tidligere har en gradvis nedgang vært tendensen i en del år nå. Dermed sitter vi med en kvalitet på tjenester som vi ikke lenger har råd til, overkapasitet på barnehager og skoler, og en aldrende befolkning. De trenger ikke barnehager og skoler, ingeniørene i Konsernet Kongsberg.
Hvem er de og hvor bor de? Hvor mange nasjoner arbeider for Konsernet Kongsberg? Hvor mange ansatte er til og fra byen i korte perioder, og skatter andre steder? Hvor mange av de 13 000 bor her? Hvor mange av dem er fra Kongsberg?
I gamle dager sa folk: «harù fått jobb i fabrikken harù trygg jobb for livet.» Både funksjonærer og arbeidere var stort sett herfra, de bodde i alle fall her, og alle skatteinntekter gikk hit. Da levde vi av Våpenfabrikken. Men ikke nå. I boka «Fred er ei det beste», skriver Raufossingen Dag Hoel: «Når det var ufred i verden var det gode tider på Raufoss.» Sånn var det nok også her. Da hadde våpenindustrien litt mening, tross alt.
At det er ufred i verden nå er alle enige om. Men i Kongsberg, med landets største våpenprodusent, går det allikevel stadig nedover med kommuneøkonomien.
I boka «Egypteren Sinuhe» forteller hovedpersonen om den historiske farao Akhnaton i Egypt, (den gang Kem) for 3500 år siden. Kjetterkongen ble han kalt, fordi han gjennomførte en religiøs revolusjon, og ville ha slutt på all krig. Sinuhe var faraos livlege. Her er en bit av en dialog mellom de to: «Jeg sa ham ivrig imot og foreslo, Farao Akhnaton, send ditt gull til Horemheb, så kjøper han deg snart fred med spyd og kampvogner, og Kem behøver ikke utsettes for hån. Men Farao grep seg til hodet og sa: Skjønner du ikke at hat føder hat og hevn sår hevn og blod skaper blod til vi drukner i blod?»
1500 år fkr forsto den egyptiske farao at våpen ikke er veien til fred. 3500 år seinere brukes fortsatt negative karakteristikker om hans meningsfeller. Men «hat føder hat, hevn sår hevn og blod skaper blod», det er det som er sannheten. Så sakte lærer vi mennesker. Må vi drukne i blod før vi tar til vettet?
Stakkars den lille vakre byen med elva som bruser gjennom sentrum! Kong Christian 4.s by for 400 år siden, Sølvbyen som han ga navnet Kongens Berg. Stakkars byen vår som sliter i økonomisk motvind og allikevel må leve med en gigantisk industri som tjener krigens formål, og som vi ikke klarer å omstille til noe godt og positivt for vår hardt plagede jord!
Stakkars byens politikere som står i giv akt for krigsindustrien, og stakkars verden, som er forheksa av krigsretorikk, og ikke vil se sannheten i øynene.
Og profitten, hvem høster den?
Comments