NATO-toppmøte i opprustingens tegn

På tross av tilsynelatende store gnisninger mellom flere NATO-land i forkant, endte NATO-toppmøtet i desember med enighet om et nytt sluttdokument. Det strategiske konseptet fra 2010 blir videreført. Det samme blir målsettingen fra toppmøtet i Wales i 2014 om at medlemslandene skal bruke minst to prosent av sin BNP på militærutgifter.

Mange pustet lettet ut over dette. Det virker tilsynelatende til å være bred enighet blant norske kommentatorer om at toprosentmålet er en klok strategi for Norge og NATO. Alle de største partiene i Stortinget er også enige om at dette er helt nødvendig. Det kan derfor være nødvendig å minne om noen problemer ved dette.

Toprosentmålet begrunnes med at flere av NATOs medlemsland bruker for lite penger på militærvesenet. For å skape mer sikkerhet må derfor alliansen ruste opp, sies det. For å få denne opprustingen til å bli rettferdig, har man derfor foreslått at landene bør bruke minst to prosent av sitt lands årlige samlede verdiproduksjon på militære formål.

Norske soldater i Afghanistan

En kritisk innvending vil da være: mot hvem skal man forsvare seg? I 2016 var russiske forsvarsutgifter på åtte prosent av NATOs. Siden da har NATO rustet opp og Russland rustet ned. Når er det nok?

Opprusting ett sted i verden har en tendens til å drive opp militærbudsjettene også andre steder. NATOs foreløpige strategi er dermed drivende i det globale rustningskappløpet. I 2018 brukte verdens stater totalt 1,8 billioner dollar på militærutgifter. Hver dollar som går til militærvesenet er en dollar mindre til andre formål. Med de enorme utfordringene verden står overfor i dag, er det siste vi trenger ytterligere press for å ruste opp mer.

Militærvesenets betydning for miljø og klima er dessuten svært underkommunisert. Hadde USAs militærvesen vært en stat, ville det ha vært en større forurenser enn hele 140 av verdens 193 stater. Militærvesenet er storforbruker av fossilt brensel og viktige metaller og mineraler. Alt kan benyttes til sivile formål.

Lockheed Martin F-16 og F-35

Også for Norge er dette vesentlig. Våre nye F-35 bruker 5 600 liter drivstoff per flytime, mot 3 500 for F-16. En militærøvelse som Trident Juncture hadde samlede utslipp på 78 000 tonn CO2-ekvivalenter. Vi vet hvilke store utfordringer verden står overfor i arbeidet med å bringe utslippene våre ned til akseptable nivå. Ønsker vi at militærvesenet skal legge beslag på det lille handlingsrommet vi har til rådighet?

Foruten dette står også NATOs holdning til atomvåpen fast. Organisasjonen forblir en kjernefysisk allianse så lenge slike våpen finnes. Det er med andre ord lite trolig at noen av medlemslandene vil støtte FNs forbudstraktat med det første.

NATO-toppmøtet innebærer derfor stø kurs for organisasjonen fremover. I tiden som kommer vil det være fredsbevegelsens oppgave å reise kritiske spørsmål mot rustningsspiralen.

Ivar Espås Vangen Styremedlem i Norges Fredslag

Vi sender ut nyhetsbrev fire ganger per år med informasjon om kommende arrangementer og aktuelle fredspolitiske saker.
  • YouTube
  • Twitter Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Instagram
  • LinkedIn Social Icon