Atomvåpenforbudet trådte i kraft for ett år siden. På dagen mottok vi mystiske brev fra 100 år frem i tid, fra det som ser ut til å være to parallelle universer. Men hvordan går det an? Og hva vil bli vår fremtid? En utopi versus dystopi ...
Ankommet brev fra dato: 22. januar 2121
Melding: Gratulerer med dagen!
I dag er det 100 årsmarkeringen for at atomvåpen endelig ble forbudt ved internasjonal lov! Det er en seiersdag for alle jordens skapninger!
Siden atomvåpenforbudet trådte i kraft, tok verdens ledere endelig tak i en av de største truslene mot liv på jorden, og jobbet for å avskaffe atomvåpen. Nå, 100 år senere, er vi så heldige at vi kan glede oss over, hver dag, at atomvåpen aldri blir en trussel mot menneskeheten og alt levende liv på jorden!
Jorden yrer av liv. Alle har tilgang på frisk luft og rent vann. Det finnes ingen matmangel lenger og sult er avskaffet. Da verdenslederne endelig tok atomvåpenforbudet på alvor, skjønte de at det ikke bare var atomvåpen som truet vår eksistens som måtte tas på alvor. De bestemte seg også for å ta på alvor den verdensomspennende forskningen som bekreftet at klimagassutslipp ville føre til store irreversible klimaendringer, som ville hatt store konsekvenser for livet på jorden. Heldigvis, for oss, tok de grep og omstilte energisektoren i hele verden, og hjalp hverandre, på tvers av landegrenser, for å sikre at alle lands energiforbruk er bygget på fornybar energi.
De tok også grep på hvordan vi fordeler mat og rent vann i verden, og sørget for at absolutt alle mennesker får sine livsnødvendige behov dekket. Det er fortsatt konflikter rundt om i verden, for konflikter er ikke til å unngå og er alltid noe som kommer til å oppstå. Men nå i dag kan vi heldigvis hylle hverandre for at vi har i det minste funnet noen bedre måter å håndtere verdenskriser på, ved å samarbeide bedre. Det lover godt for det fremtidige samarbeidet mellom verdens nasjoner som vi har klart å opprettholde, videreføre og videreutvikle.
Jeg takker for det utrettelige arbeidet som mange av verdens mennesker har gjort disse siste hundre årene for å skape denne verdenen vi er så heldige av å leve i nå i dag. Spesielt vil jeg hylle alle nordmenn som stod i bresjen for dette arbeidet, og tok ansvar for vår felles framtid. For dere er jeg, og hele Norges befolkning, evig takknemlig. Gratulerer med dagen!
Med vennlig hilsen Norges statsminister
Fotokilde: Norske leger mot atomvåpen/ICAN
Ankommet brev fra dato: 22. januar 2121
Melding: S.O.S.
Det er ikke noe mer liv på jorden. Jorden er sprengt opp. I fillebiter. De bitene som er igjen, er kun aske, stein og radioaktivt nedfall. Vi er kun noen få overlevende mennesker på jorden. Vi lever i bunkere, og kan ennå ikke gå ut. Et over hundre år gammelt dataspill ved navn Fallout er nå blitt en realitet. Den store Mars-ekspedisjonen, finansiert av og for kun et knippe ultrarike mennesker, ble dessverre vellykket. Hva som skjer med dem vet vi ikke. Nå er det bare oss igjen på jorden, og vi sitter bare her og venter, og venter. Men det er en dyster tid i vente, for rasjonene våre holder på å gå tomt. Vi vet ikke om vi kommer til å overleve. Hvis denne rapporten kommer frem, enten tilbake til fortiden, eller blir funnet av noen andre en gang i fremtiden, må dere vite dette; At vi var en gang en verden med mangfoldige rike naturressurser. At jorden en gang yret av liv. At det var mange mennesker på jorden som den gang arbeidet hver eneste dag for å skape en bedre verden for sine medmennesker og medskapninger. Dessverre var det også mennesker som heller ønsket å tenke på seg selv, finansiere destruktive praksiser, og som ikke ønsket å endre på måten vi levde på for å sikre en bærekraftig fremtid for alle felles beste. De ville heller holde på den gammeldagse tenkningen om at masseødeleggelsesvåpen var viktig å bruke milliarder av penger på for å opprettholde en ønsketenkning om et slags «status quo». Et fiktivt bilde av at verden ble tryggere med atomvåpen, og valgte å trosse atomvåpenforbudet. De ville heller fortsette med å lage enda større atomvåpen, som til slutt ødela alt liv på jord.
Om hundretusener av år vil jorden sikkert yre av liv igjen. Og hvem vet? Kanskje det utvikler seg nye mennesker på jorden igjen? Men nå vil nok snart menneskeheten bli utslettet på planeten Tellus, for denne gang. Vi prøvde så godt vi kunne å arbeide for en verden uten atomvåpen, for en verden som ville forhindre store klimaendringer, og for en verden som ønsket at alle mennesker og dyr og all natur hadde en egenverdi, som burde beskyttes og bli tatt godt vare på. Vi hyller alle som var med på dette arbeidet. Hvis noen i fremtiden klarer å forstå dette skriftspråket, og leser dette; husk at jorden er til for alle, og husk å samarbeide. Prøv å lær av våre feil, slik at dere ikke gjør den samme feilen som oss, som å la noen få mennesker bestemme over verdens ressurser, i et samfunn hvor det er én mot én. Jobb heller for å ta vare på hverandre. Ta vare på hverandres ressurser og kreativitet, og bruk alle deres evige fornybare ressurser for alt det er verdt; både de menneskelige, de dyriske, de jordlige og de atmosfæriske.
Takk for oss. Med vennlig hilsen De siste gjenlevende menneskene på jorden
Fotokilde: Norske leger mot atomvåpen/ICAN
Brev skrevet dato: 22. januar 2022
Melding: Atomvåpen er forbudt, og hva så?
Det er nå ett år siden atomvåpen ble forbudt. Hurra! Gratulerer med 1-årsdagen!
22.januar i fjor trådte FNs atomvåpenforbud i kraft, som betyr at atomvåpen er forbudt etter internasjonal lov. Tenk litt på det. Atomvåpen er faktisk forbudt! Men hva slags betydning har den loven for oss egentlig? Hvordan kan fremtiden vår se ut hvis vi faktisk tar forbudet på alvor? Og hva hvis vi ikke gjør det?
Norge har fortsatt verken signert eller ratifisert avtalen, som betyr at Norge fortsatt ikke støtter et forbud mot det aller verste masseødeleggelsesvåpenet som er laget i menneskets tidsalder.
Når vil Norge, som liker å kalle seg for en «fredsnasjon», ta et tydelig standpunkt i atomvåpenforbudet, og være med i arbeidet for å avskaffe atomvåpen?
Det er viktig å observere. Og etter nøye observasjon kan man velge å agere.
Atomvåpen ble forbudt i fjor, og hva så? Hva vil Norge gjøre nå?
Med vennlig hilsen Inga Steen – et menneske som lever på denne jorden
Dette er en fiktiv fortelling/personlig ytring skrevet av Inga Steen, i anledning 1-årsdagen til FNs atomvåpenforbud. Den er en del av spalten «Fredstanker», hvor vi kommer til å dele ulike tanker om fred fra ulike mennesker.