Høringssvar fra Norges Fredslag

Oppdatert: 31. jul.

Dato: 08.12.2021


Norges Fredslags høringssvar til forslag om gjennomføring av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA i norsk rett.

Viser til brevet fra Forsvarsdepartementet den 08.09.2021 hvor de ønsker høringsinstansenes syn på om Norge bør inngå tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA, og på forslaget om lov om gjennomføring av avtalen og forslag til diverse lovendringer.


Norges Fredslag ber Stortinget om å utrede hvilke konsekvenser denne tilleggsavtalen kan ha for Norge, både geopolitisk, sikkerhetsmessig og miljømessig, og om den er i tråd med Grunnloven.



Geopolitisk og sikkerhetsmessig


Denne tilleggsavtalen skal være bygget på kriterier om norsk politikk om avskrekking og beroligelse. Norges Fredslag mener at avtalen kan tvert imot være med på å øke spenningen mellom Norge og Russland betraktelig, og være ødeleggende for naboforholdet vårt. For å øke tryggheten mellom Norge og Russland mener vi i Norges Fredslag at det er mer hensynsfullt å bygge på det samarbeidet vi allerede har med Russland i dag, og jobbe for å fremme et godt naboskap og fredelig samarbeid.


Dersom denne tilleggsavtalen blir gjennomført, kan det sende et signal til Russland om at Norge ikke stoler på dem, at vi føler oss truet, og at vi ønsker hjelp til å forsvare oss fra et eventuelt angrep fra en fiende. I tillegg velger vi å alliere oss med et land som har vært i konflikt med vårt naboland Russland, som i mange år har hatt Russland som «en fiende». Det har ført til en massiv atomvåpenopprustning siden fiendebildet ble skapt, og trusselen for bruk av atomvåpen var og er fortsatt reell. Dette handler også om hva slags signal som sendes til resten av verden. Ønsker Norge å fremstå som et land som proaktivt jobber for fred og for å forebygge konflikter? Eller ønsker Norge å potensielt være med på å skape et mer konfliktfylt forhold mellom Norge og Russland og på den måten svekke sikkerheten i Norge, og kanskje også andre land?


Vi skjønner at forsvarsdepartementet ønsker et sterkt forsvar i fare for en eventuell krig eller et uventet angrep, og at denne avtalen er ment for å øke sikkerheten i Norge. Vi er derimot redde for at det kan ende opp til å bli en falsk trygghet, ved at man føler seg mer trygg fordi forsvaret vårt blir styrket, samtidig som truslene mot Norge kan øke som en konsekvens av samarbeidet. I verste fall kan det føre til at disse avtalte områdene kan bli direkte angrepsmål på grunn av en eventuell eskalering av konflikt i fremtiden.



Miljømessig

Klima- og miljøhensyn er noe som ofte blir tilsidesatt når det angår produksjon og bruk av militærutstyr og landområder for øvelser og så videre. Vi vet alle at krig eller væpnet konflikt er ekstremt ødeleggende, ikke bare for menneskers liv og helse, men for naturen, biomangfold og økosystemer. Militæret har også generelt sett i verden et enormt klimaavtrykk, noe det norske Forsvaret ikke er unntatt. Vi vet også at klimaendringene vil føre til enda større konflikter i verden knyttet til landområder, mat- og vannressurser, økte flyktningkriser og mulige nye pandemier. Det kan føre til økte voldelige konflikter og være kilde til nye kriger i fremtiden.


Dette er uten å nevne de barbariske og katastrofale konsekvensene atomvåpen har for mennesker og miljø, og de helse- og miljømessige skadene som følger etter. Det finnes over 13 000 atomvåpen i verden, og USA som Russland har de hovedparten. Mange lands befolkninger sliter fortsatt med plager etter den amerikanske bombingen av Hiroshima og Nagasaki, og testing av atomvåpen gjort av atomvåpenmakter inkludert USA.

I høringsnotatet fra Forsvarsdepartementet står det flere steder poengtert at avtalen ikke skal endre «(…) den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.» (s.11). Samtidig står det også;


«Det er understreket i avtalen at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. I dette ligger en forpliktelse til å følge norsk regelverk, likevel slik at USA ikke anser denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov.» (s.10)


Videre står det;

«I ekstraordinære tilfeller og i overensstemmelse med omforente sikkerhetsplaner kan amerikanske styrker treffe nødvendige og forholdsmessige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette sikkerhet, forsvar av og gjennomføring av amerikanske styrkers operasjoner.» (s. 23)


Til slutt i oppsummeringen angående norsk suverenitet legger de til at «På enkelte punkter i avtalen er USA imidlertid eksplisitt unntatt norsk lovgivning» (s.85), uten å vise til hvilke punkter det er. Alle disse anmerkningene gir oss grunn til bekymring, om hva disse unntakene faktisk kan bety i praksis, f.eks. i henhold til den norske loven om atomvåpen, og hvilke konsekvenser Norge kan få.



Grunnlovsparagraf § 25

«Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke.»


I Grunnloven vår står det eksplisitt at Norge skal ikke overlate makten vår i fremmede makters tjeneste. Hvilken betydning har den loven dersom det amerikanske militæret har lov til å unngå norsk lov der det ikke er forenelig med deres tjenstlige behov, og kan i ekstraordinære tilfeller gjennomføre amerikanske militære operasjoner? Kan det bety at vi kan risikere å overlate en del av makten og suvereniteten vår over til det amerikanske militæret, ved visse tilfeller? Ønsker Stortinget å gi samtykke til det?



Oppsummering og hvorfor Stortinget bør si nei til tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA:

  • Avtalen kan øke spenningen i Nordområdene i stedet for å avskrekke og berolige.

  • Avtalen kan dra Norge enda lengre inn i det geopolitiske maktspillet mellom USA og Russland

  • Avtalen kan være i strid med norsk base- og atompolitikk

  • Avtalen kan ha uforutsette miljømessige og sikkerhetsmessige konsekvenser

  • Avtalen kan stride mot Grunnlovens krav om at regjeringen har øverste befaling over forsvarsmakten i Norge. (Grl.§ 25)

Norges Fredslag støtter flere høringssvar, særlig høringssvarene til IKFF og Norges Røde Kors.

Fredelig hilsen

Styret


Norges Fredslag (Norges eldste fredsorganisasjon – stiftet i 1885)