top of page

DRONEKAPPLØPET

Droner, en våpentype som inntil ganske nylig var forbeholdt et begrenset antall land, spres nå til stadig flere aktører. Denne spredningen gjør behovet for internasjonal regulering av dronebruken enda viktigere.


USAs presedens

Når det gjelder bruk av droner har USA vært verdens foregangsland. Barack Obama har angrepet flere land enn noen annen amerikansk president siden andre verdenskrig, blant annet gjennom droneangrep på minst 7 land. Disse angrepene har medført tusenvis av sivile dødsfall. I følge Bureau of Investigative Journalism, som følger den amerikanske dronekrigen tett, er kun 10 av de minst 60 menneskene drept av amerikanske droner i Pakistan i 2015 identifisert. Varslere innad i programmet har advart om at opp mot 90 % av ofrene for droneangrep kan være uintenderte, men likevel kategorisert som fiender.

Mange av angrepene gjennomføres på bakgrunn av etterretning fra Skynet, NSAs masseovervåkningsprogram. Skynet overvåker Pakistans mobilnettverk og bruker en maskinlæringsalgoritme som benytter metadata om 55 millioner pakistanere som grunnlag for å vurdere hvert individs sannsynlighet for å være en ”terrorist”. Algoritmen har blitt beskrevet som latterlig optimistisk og ”complete bullshit” av forskningslederen for Human Rights Watchs data-analysegruppe, som mener den kan ha medført at tusenvis av uskyldige kan ha blitt feilstemplet som ”terrorister” og drept av amerikanske droner.

Skynet overvåker reisevaner og adferdsmønstre. Blant annet blir begrenset mobilbruk, overvekt av innkommende samtaler, hyppig telefonskifte, besøk i utlandet, overnatting hos venner, personer som reiser sammen og brukere som ofte slår av telefonen ansett som mistenkelig. Grunnlaget er en antagelse om at terrorister har et adferdsmønster som skiller seg nevneverdig fra andre mennesker. Algoritmen har blitt foret med profilene til kjente terrorister, og bruker dette som utgangspunkt for et poengsystem, der ethvert overvåket individ gis et antall poeng som reflekterer hvor de plasserer seg på en terroristskala. Hvert individ måles ut fra 80 indikatorer, og Skynet setter en terskel for hvilken samlet score en person må oppnå for å regnes som en potensiell terrorist.

Denne bruken av droner skaper hat og motstand mot USA i områdene de amerikanske dronene opererer over, og øker rekrutteringen til terrorgrupper. I et brev til Obama kalte amerikanske militære offiserer droneprogrammet for en av de mest ødeleggende drivkreftene for terrorisme og destabilisering i verden.

Nye dronemakter

Så lenge vår viktigste allierte USA nærmest hadde et monopol på droner ble ikke dronebruken viet stor oppmerksomhet av norske politikere. Men nå har 86 land utviklet eller kjøpt droner, og 19 av disse har væpnede droner eller holder på å anskaffe seg teknologien. 7 land, inkludert USA, har benyttet væpnede droner i kamp, inkludert Kina, Pakistan og Nigeria

I tillegg viser nå forskning at terrorgrupper som IS planlegger omfattende terrorangrep ved hjelp av droner. Gruppen har tidligere brukt droner til produksjon av propagandavideoer og overvåkning, og det har kommet rapporter om eksperimentering med eksplosiver montert på droner. I tillegg til anskaffelse av militære, inkludert væpnede, droner, kan lett tilgjengelige kommersielle droner relativt enkelt modifiseres til å benyttes som våpen.

I tillegg har USA skapt en presedens med sin bruk av droner som andre aktører, statlige og ikke-statlige, nå kan kopiere. Denne presedensen inkluderer de kontroversielle ”signature strikes” mot uidentifiserte menn i militær alder. Obama-administrasjonen har påstått at de mer kontroversielle delene av droneprogrammet skulle fases ut, men det er ingen tegn til at denne typen angrep vil reduseres.

Bedre enn mennesker

En del forsvarere av dronebruken har lenge hevdet at droneangrep medfører færre utilsiktede tap enn angrep med soldater eller jagerfly. Nye undersøkelser av dronekrigføring utenfor erklærte krigssoner viser imidlertid at droneangrep fører til utilsiktede tap som er 35 ganger høyere enn tilsvarende tall for luftangrep i konvensjonelle krigssoner som i Irak, Afghanistan og Syria.

Koalisjonen av land ledet av USA har gjennomført nesten 42 000 luftangrep mot IS siden august 2014, det store flertallet av disse med jagerfly. Forskningsgruppen Airwars har registrert 1118 sivile drept i disse bombeangrepene, eller omtrent 1 sivil pr. 37 angrep. Tilsvarende tall for Afghanistan, også her med den store overvekten av angrep utført med fly, er 1 sivil pr. 21 angrep. Når det gjelder droneangrep i Afghanistan ble 1 sivil drept for hver 9. bombe. Dersom vi ser på droneangrep utenfor erklærte stridssoner, som Pakistan, Jemen og Somalia, var tilsvarende tall 1 sivil pr. 1,6 angrep.

Dette samsvarer med funnene i en rapport publisert av en amerikansk militær rådgiver i 2013. Denne rapporten konkluderte med at droneangrep i Afghanistan medførte over ti ganger så mange sivile tap som flyangrep, og pekte på mer omfattende opptrening av piloter som mulig medvirkende årsak.

I tillegg kan strategier benyttet av målene for angrepene, samt situasjonene droner benyttes i, spille inn. Men uavhengig av årsaken, viser tallene at bruken av droner medfører høyere sivile tap.

Norske droner?

Norge har utviklet og solgt droner, blant annet til Storbritannia, som har blitt brukt i krigen i Afghanistan. I tillegg bidrar norske selskaper med deler og eksplosiver til angrepsdroner brukt i USAs dronekrig. Nå er det også flere som mener at Norge må utvikle egne angrepsdroner.

Major Truls Røkke, hovedlærer ved Luftkrigsskolen i Trondheim, er blant dem som har uttalt at Norge bør være sterkere involvert i utviklingen av droner, først og fremst overvåkningsdroner, men at væpnede droner også er noe vi i større grad må diskutere.

Som et lite land har Norge en interesse i en verdensorden bygget på folkeretten. Med økende spredning av droner risikerer vi en verden hvor en rekke land følger reglene for dronekrig etablert av USA, med angrep på egendefinerte fiender på andre lands territorium. Dette kan også ramme Norge. Dronemarkedet vil fortsette å stige, og spredningen av teknologien vil fortsette å øke. Det er derfor behov for internasjonal regulering av spredning og bruk av droner, og dette er noe Norge bør gå i bresjen for. I tillegg er det så mange problematiske aspekter ved bruk av væpnede droner, at norsk anskaffelse vil nødvendiggjøre mekanismer for grundig vurdering av hvert angreps lovlighet, etterforskning av påståtte utilsiktede tap, og ansvarliggjøring av eventuelle skyldige, samt åpenhet rundt under hvilke omstendigheter droneangrep anses som lovlig og det juridiske grunnlaget for hvert enkelt angrep.

Comments


bottom of page