200 år med våpenproduksjon, er ikke det lenge nok?

Skrevet av Ragnhild Håkonsen, medlem av ledergruppe Kongsberg Fredslag. Først publisert i Laagendalsposten, 18.02.2021.

Bilde: 'Hope', Salam Noah

Ja, Kongsberg har produsert våpen lenge. Men kan virkelig det brukes som argument for at man skal fortsette med det til evig tid? Svaret på det er et klart nei. Våpenproduksjonen er ikke nødvendig og bra lenger, sånn som den var da det starta.


Kongsbergpatrioter kjenner sikkert til historien om hvordan vi ble våpenprodusenter, Norge hadde lidd store tap av våpen under 7 års-krigen i 1807-14, og krigsfaren var fortsatt overhengende da våpenfabrikken ble starta i 1814. Det var stor arbeidsledighet og nød, etter at byens største arbeidsgiver Sølvverket ble nedlagt i 1805. Fra 1809 hadde vi et jernverk, som Poul Stenstrup ville utvikle videre, bla med en våpenfabrikk, fordi Norge var i en situasjon da krig truet, og på grunn av mangel på arbeidsplasser som erstatning for Sølvverket.


Det var fornuftig og riktig da, å produsere våpen. Vi trengte dem til eget forsvar.

Men det er andre tider nå, og da det ble stabile og fredelige tider så alt ganske

annerledes ut. Men her satt vi med 2 fabrikker som var "rigga for krig", som

Raufossmannen Dag Hoel skriver i boka "Fred er ei det beste", om utviklingen ved Raufoss ammunisjonsfabrikk, og om Kongsberg også.


Fred førte til nedgangstider i lokalsamfunnene som hadde gjort seg avhengig av

våpenproduksjon. Men lenge sa myndighetene våre at vi ikke skulle eksportere

våpen. Noen krigsprofitør skulle Norge ikke være, det var man fast bestemt på. De prøvde ei stund å finne gode, sivile produkter til erstatning for våpenproduksjonen, men ga til slutt opp. Fred hadde blitt et problem, allerede da. Og sånn gikk det til at vi blei vi en eksportør av våpen. En nasjon som profitterer på krig. Og vi er store på området, i forhold til folketall.


Og nå er autoritære regimer i Midt-Østen blant våre viktigste kunder. "Der

menneskerettigheter er et fremmedord", som en venn så treffende sa. Og dette

salget er legitimert på syltynt grunnlag, sier leder i organisasjonen Changemakers i et leserinnlegg i Klassekampen mandag 8.februar. Det er ikke i tråd med Stortingets intensjoner for våpensalget, som ble vedtatt allerede i 1959, hevder hun. Og hun har Riksrevisjonen med seg i dette. Riksrevisjonen, som nettopp har avdekket mange ureglementerte våpensalg, der kontrollen har vært for dårlig.


Det er dette så mange kongsbergfolk nå går ut på barrikadene og forsvarer. Med

historien, sin egen stolthet og arbeidsplassene som argument. Og det er dette

Jazzfestivalen ikke lenger ønsker å være knytta til, på noen måte. Begge deler er

forståelig.


Våpenproduksjon/eksport er lovlig og ikke særlig politisk betent i det hele tatt. Men et tverrpolitisk utvalg, Harbergutvalget, der alle partier er representert ønsker nå mer kontroll og mindre hemmelighold. Det får vi håpe de får gjennomslag for. Her trenges mye mer innsyn.


Jeg håper det som skjer nå vil bli en inspirasjon for KOG til å fase ut våpen, for

gradvis å erstatte dem med sivil produksjon. Det er ikke vanskelig nå å finne gode


sivile produkter til å ta over nå. FNs bærekraftsmål viser hvilken vei vi må gå for å redde vår klode. Krig er destruktivt og ødeleggende, og militærindustrien er også en av verdens største forurensere. Miljøargumentet er viktig, og har hittil kommet alt for dårlig fram.


Ære være Jazzfestivalen som ønsker seg en festival uten sponsorintekter fra

krigsindustrien. Den dagen våpen er faset ut til fordel for å hjelpe vår pressede jord, når våpengnyet over Kongsberg stilner, da vil alle se som det ærefullt å få motta sponsorpenger fra vårt tradisjonsrike konsern. I mellomtida, ha forståelse for Kongsberg Jazzfestival, og berøm dem for deres ønske om en høy etisk standard. I tillegg til den kunstneriske.

Vi sender ut nyhetsbrev fire ganger per år med informasjon om kommende arrangementer og aktuelle fredspolitiske saker.
  • YouTube
  • Twitter Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Instagram
  • LinkedIn Social Icon